Nabolagsmøte om utviklingen av Sinsenveien 11

Om lag 30–40 beboere og representanter fra nærmiljøet deltok da prosjektteamet inviterte til nabolagsmøte om utviklingen av Sinsenveien 11. Fra prosjektet deltok Julie Sandvik (Gjelsten Bolig), Eva Oulie (LOF Arkitekter), Mona Kramer (BarBakke Landskapsarkitekter) samt Einar Kleppe Holthe, Wenche Taugbøl, Severin Døcker og Kamran Suriezi fra Natural State.

Hensikten med møtet var å presentere hovedretningen for transformasjonen av eiendommen og å få innspill fra naboer og lokale aktører. Referatet er basert på møtenotater og transkripsjon fra møtet, bearbeidet til en sammenhengende tekst.

De fem viktigste innspillene fra møtet

• Trafikk og mobilitet: Flere etterlyste mer omfattende trafikk- og kapasitetsanalyser, særlig knyttet til Hasleveien, kryssområder og inn- og utkjøring til garasje.

• Bygningshøyder og volum: Bekymring for økt høyde, konsekvenser for solforhold, utsikt og opplevelsen av området.

• Grøntstruktur og utearealer: Spørsmål om bevaring av trær, kvalitet på takgrønt og om mellomrom mellom bygg gir gode nok forhold for vegetasjon.

• Eksisterende funksjoner i bygget: Ønske om at viktige tilbud som finnes i bygget i dag, eksempelvis helsetjenester, blir videreført.

• Bedre visualisering og åpenhet i prosessen: Flere ønsket tilgang til 3D-modeller, flere perspektivtegninger og mer dokumentasjon av analyser.

Presentasjon av prosjektets mål og retning

Prosjektteamet innledet møtet med å presentere målbildet for utviklingen av Sinsenveien 11. Ambisjonen er å transformere området på en måte som tilfører nabolaget nye funksjoner og bedre byrom, samtidig som eksisterende kvaliteter tas vare på.

En sentral del av strategien er å bevare store deler av dagens bygningsmasse og transformere denne til nye formål. Dette ble løftet frem som et viktig klimatiltak, ettersom gjenbruk av eksisterende bygg reduserer behovet for omfattende nybygging. Samtidig ble det forklart at enkelte nye bygningsvolumer vil være nødvendige for å få plass til ønskede funksjoner og sikre prosjektets økonomiske bærekraft.

Prosjektet er planlagt med en kombinasjon av boliger, småskala næringsvirksomhet og ulike nabolagsfunksjoner. Det ble også pekt på muligheter for kunst- og kulturaktører i deler av bygget, samt fleksible lokaler som kan brukes til aktiviteter og arrangementer. Logistikk, varelevering og tekniske funksjoner er foreslått samlet i kjeller for å redusere trafikk og aktivitet på bakkeplan.

Prosjektteamet understreket at arbeidet fortsatt er i en tidlig fase, og at dialog med naboer og andre interessenter er en viktig del av prosessen videre.

Trafikk og mobilitet

Trafikk var temaet som engasjerte flest av de fremmøtte. Flere mente at trafikkgrunnlaget som er presentert så langt fremstår som for tynt, og etterlyste mer kvantitativ dokumentasjon og analyser.

Særlig ble Hasleveien trukket frem som en utfordring. Veien beskrives av naboer som bratt og til tider glatt om vinteren, og flere uttrykte bekymring for økt trafikkbelastning dersom området utvikles videre. Enkelte påpekte også at trafikkmønsteret i området allerede har endret seg etter tidligere omlegginger ved Carl Berner, noe som har ført til økt gjennomgangstrafikk i enkelte gater.

Det ble også stilt spørsmål om hvordan trafikken fra et nytt garasjeanlegg vil påvirke området, og hvordan inn- og utkjøring er planlagt. Flere ønsket at alternative løsninger for adkomst vurderes. Andre tok opp kapasiteten i kollektivtransporten og spurte hvor mange nye beboere prosjektet er beregnet å tilføre området.

Prosjektteamet opplyste at trafikktemaet vil bli videre analysert og dokumentert i planprosessen, og at utvikleren også er i dialog med kommunen om tiltak som kan bidra til bedre trafikksikkerhet i området. Blant annet ble det nevnt et ønske om å redusere fartsgrensen i Sinsenveien fra 40 til 30 km/t.

Bygningshøyder og volum

Flere av de fremmøtte uttrykte bekymring for høyden på de planlagte byggene. Det ble stilt spørsmål om hvor mange etasjer som er planlagt i de ulike delene av prosjektet, og om dette vil påvirke solforhold og utsikt for eksisterende bebyggelse.

I presentasjonen ble det vist til en foreløpig struktur der nye bygg varierer i høyde, med enkelte deler på opptil fem etasjer. Prosjektteamet understreket at høydene må ses i sammenheng med ønsket innhold i prosjektet, og at en viss utnyttelse er nødvendig for å realisere både boliger og nabolagsfunksjoner.

Samtidig ble det understreket at utforming og volum fortsatt vil utvikles videre gjennom planprosessen.

Vi har lagt ved et snitt som viser prosjekt opp mot dagens bygningsmasse.

Boliger og næringsfunksjoner

Når det gjelder boligsammensetning, ble det orientert om at studentboliger ikke lenger er en del av prosjektet. I stedet arbeides det med en boligfordeling som følger gjeldende bestemmelser, med en viss andel større leiligheter over 80 m², en andel mellomstore boliger og resten mindre leiligheter.

I tillegg arbeides det med å etablere småskala næringslokaler på gateplan. Målet er å tiltrekke virksomheter som bidrar til aktivitet i området, uten at det skaper konflikter med eksisterende tilbud i nabolaget. Det ble også nevnt at prosjektet ønsker å samarbeide med ulike aktører for å fylle lokalene med innhold som kan gi mer liv i området.

Grøntstruktur og uteområder

Uteområder og grøntstruktur var også et tema som opptok mange. Landskapsarkitektene presenterte planer for grøntområder, møteplasser og mindre byrom som skal knytte området sammen.

Flere naboer stilte spørsmål om bevaring av trær og eksisterende vegetasjon. Det ble påpekt at det i dag finnes et betydelig antall trær på tomten, og det ble etterlyst mer informasjon om hvor mange av disse som vil bli bevart.

Merk/ presisering fra landskapsarkitekt: Vi har på vår Illustrasjonsplan kun vist de store trærne over 90cm i omkrets som vi bevarer, men det vil jo bli bevart mange mindre trær i tillegg. Området vil reguleres som en Hensynssone der all «god vegetasjon» skal bevares – men fremmedarter eksempelvis skal fjernes.

Arborist-rapporten er lagt ved her som referanse – se spesielt side 7 som beskriver trærne i skråningen.

Grønne tak ble også diskutert. Plan- og bygningsetaten stiller krav til jorddybde som gjør det mulig å plante mer enn sedum, og flere ønsket å vite hvordan dette vil bli løst i prosjektet.

Et annet spørsmål gjaldt mellomrommet mellom byggene, der det er foreslått en bredde på rundt åtte meter. Naboer lurte på om dette gir gode nok forhold for vegetasjon og opphold.

Nabolagsfunksjoner og eksisterende tilbud

Flere deltakere uttrykte bekymring for om funksjoner som finnes i bygget i dag vil forsvinne i forbindelse med utviklingen. Eksempler som ble nevnt var helsetjenester og andre viktige tilbud for lokalbefolkningen.

Prosjektteamet svarte at det arbeides aktivt med å identifisere og sikre viktige funksjoner i fremtidig program. Ambisjonen er at prosjektet skal inneholde tjenester og tilbud som er relevante for nabolaget.

Det kom også konkrete forslag fra naboer, blant annet ønske om bibliotek eller flere tilbud for barn og unge. Prosjektet opplyste at det avventes tilbakemeldinger fra bydelen for å avklare hvilke behov som finnes i området.

Torg og samarbeid med kommunen

Flere tok opp området ved krysset, der det i dag finnes et torgareal. Det ble spurt om hvordan prosjektet samarbeider med Oslo kommune om dette området, og om det er mulig å se torget i sammenheng med parkområdet på motsatt side av veien.

Prosjektteamet svarte at det er dialog med kommunen om hvordan området kan utvikles og forbedres, blant annet med tanke på trafikksituasjonen og bruken av byrommet.

Videre prosess

Mot slutten av møtet ble det stilt spørsmål om hvor mye prosjektet kan endres etter at det eventuelt får rammetillatelse. Prosjektteamet forklarte at endringsrommet etter dette tidspunktet normalt er begrenset, og at større endringer vil kreve formelle endringssøknader.

Det ble også etterspurt større grad av åpenhet og visualiseringer i prosessen videre, blant annet gjennom publisering av 3D-modeller eller løsninger der man kan utforske prosjektet digitalt. Prosjektteamet svarte at presentasjonen fra møtet og annen validert informasjon vil bli publisert, og at det er et mål å gjøre prosjektmateriale tilgjengelig for offentligheten.

Stemning i møtet

Møtet bar preg av både engasjement og ulike synspunkter. Flere uttrykte bekymringer knyttet til trafikk, bygningshøyder og konsekvenser for nærmiljøet. Samtidig var det også deltakere som uttrykte støtte til utviklingen og pekte på potensialet for å tilføre området nye kvaliteter.

Prosjektteamet understreket at dialogen med nabolaget er viktig i den videre utviklingen, og at innspillene fra møtet vil inngå i arbeidet med å videreutvikle prosjektet.

Vi setter stor pris på engasjementet ditt og vil fortsette å holde dere oppdatert om prosjektets fremdrift. Ta gjerne kontakt med spørsmål eller innspill!